Liverpool- Real Madrid

Har akkurat sett matchen Liverpool -Real Madrid. Er mildt sagt i det blide hjørnet. 5-0 seier sammenlagt mot et middels brukbart lag må vel kunne betraktes som greit. I og med jeg er litt ovenpå og i fotball modus kan jeg fortelle om en liten søt kommentar fra min yngste datter som faktisk har blitt til mulig ny juletradisjon. Det begynte så enkelt som at vi diskuterte om ungene skulle gå julebukk, vi hadde også den samme kvelden kjøpt noen fuglenek. Tror at kombinasjonen julebukk/fuglenek ble litt for mye for en 4 åring. Så det hun sa var at hun også ville gå julenek. Vi forklarte da at det går ikke an å gå julenek, det heter julebukk. Saken lå en stund død inntil jeg fortalte min gode venn og svoger (A-N) om hendelsen. Han korrigerte meg og fortalte at det er faktisk er mulig å gå julenek. Det eneste man trenger er å finne et naut som tusler rundt i julemørket med ei Manu drakt godt tredd nedover hue. Kombinasjonen er så effektiv og åpenlys at man tvert vet at man står ovenfor et julenek. Oppfordrer vel egentlig ikke noen mennesker til å gjøre dette (har noe med å ikke unne din verste fiende osv.). Dette vil også føre til mye snakk i nabolaget. Men selvfølgelig er det noen som drister seg til det i ly av vinterens mørke. Gleder meg til lørdag YNWA

Dagen da jeg sluttet å tute i trafikken (nesten)

Det startet som en deilig sommer dag med litt lav sol. Jeg hadde vært på jobb i Oslo. Trafikken gikk som vanlig super tregt gjennom Bærum, noe som i seg selv ikke er noen god kombinasjon, når det er fint vær og man vil fort hjem. Hele situasjonen oppstod egentelig da jeg kom til motorveibroen. Jeg begynte vel å innse at jeg faktisk rakk hjem før helgen var over. Men idet håpet gikk over til tro, tok jeg igjen en bil som etter alle målestokker ikke hadde det samme målet som meg. En typisk "jeg er på søndagstur i fredagsrushet type", eller "det er min rett som sjåfør å ligge i 50 km/t (eller under) i 90 sonen" type sjåfør. Ja,det er riktig at det er din rett, men det kan skape visse reaksjoner hos andre. Det skjedde meg foresten, det kom en slags reaksjon. Det fine med denne kjære medtraffikanten var at han var så elskverdig og skulle ta av Drammen syd akkurat slik jeg også skulle, og ikke nok med det hele veien oppover Bj. bjørnsonsgate, opp til grønland. Der ble vi heldigvis heftet av toget som gikk at og fram over veien i nesten 15 minutter. Det var jo flott koordinert av nsb, vi skifter hele godstoget tvers over Drammens mest trafikerte vei, det er jo bare hele "Drammen" som skal hjem fra jobb. Livet er en lek, sa noen. Bommen gikk omsider opp og jeg kunne fortsette min tur bak vår kjære venn. Alt dette var jo til å leve med, jeg var jo snart hjemme. Vi passerer hele grønland,(tror faktisk det hadde gått kjappere på ski over det virkelige Grønland enn dette).I det fjerne skimter jeg det som er min avkjøring, den siste gata før det er hjem kjære hjem og adios my new friend. Men midt i all gledesrop og sang, ser jeg til min store forskrekkelse, vår alles venn skulle også inn den samme veien (just my luck). Jeg telte vel til 10 to tre ganger, til tross for stor indre uro kjørte jeg nærmest uanfektet videre. Bare over bakketoppen nå så er jeg hjemme, you´re right. Det som skjer over bakketoppen er at solen som var lav da jeg dro fra Oslo er om mulig enda lavere nå (selvfølgelig, det var jo snart natt), noe som får sjåføren foran til å ta en bråstopp i den grad det var mulig i det tempoet han hadde i utgangspunktet. Vi var nå kommet til det punktet i situasjonen at det ikke fantes et fnugg av tålmodighet igjen hos meg. Jeg legger meg på hornet litt sånn skikkelig, men idet hånden glir ned fra rattet ser jeg at det ikke var solen han hadde stoppet for. Det var et gravfølge som hadde tatt en tur ut i solen. Ikke nok med det, men en som går i følget mister også en smule besinnelse og slår i panseret på bilen foran meg , og roper "vis litt respekt" på et slags negativt vis. Tror aldrig jeg har følt meg så DUST i hele mitt liv, eller forresten en gang. men det kommer senere. Har i hvertfall sluttet å tute. (nesten)

True or false

Leste for en god stund siden i Vg eller Dagbladet at en del sau hadde avlivet en innpåsliten gaupe. Man kan jo skjønne hendelsesforløpet, og utviklingen i saken. Noen truer og man slår tilbake. Dette er jo logisk, men er det praktisk mulig? Spørsmålet mitt må bli, hvordan klarte et knippe sau å ta livet av en sterk, rask og ordentelig sint gaupe. Det må jo være snakk om en spesielt agressiv rase. For når jeg tenker på sau ser jeg liksom ikke for meg verdens mest avanserte våpen, men snarere 4 stk hover av varierende størelse og kvalitet, som må være like effektive i krig som et par fjær fra naboens pyntepute. Men tilbake til hov-teorien. Eneste mulighet for drap er en slags massiv intens form for prikkedøden. Kommer liksom ikke til bunns i denne saken, men det gjør den ikke mindre reel. Historien er sann, håper dere kan hjelpe meg med teorier eller en total oppklaring.

Forrvirret eller usikker ?, vet ikke

Jeg har lenge visst at bondestanden i Norge har hatt en spesiell holdning ovenfor byfolk, men nå er grensen nådd. For litt over et år siden gikk vi til annskafelse av en katt, Fremgangsmåten var vel forholdsvis standar. Vi klikket oss inn på finn.no og søkte etter "kattunger". Et av de første treffene vi fikk var "liten guttepus gis bort". I og med eierne av katten bodde på en gård 20 minutter unna, slo vi til. Nå et drøyt år senere har vi blitt veldig glad i vår kjære "hannkatt". Det har på sett og vis vært litt godt å ha en gutt i huset. Men lykken kunne jo ikke vare evig. Vår kjære guttepus,( som den snille bonden så flott beskrev vår stolte katt) ,har antagligvis gått hen og blitt gravid, rett og slett havnet i uløkka. Det har jo vært perioder som vi har vært litt usikre på katten da det tidlig ble klart at naturen ikke hadde vært særlig gavmild. Forvirrelsen har jo slått ut i full blomst her hos oss. Senarioet er: Kjønnet er udefinerbar grunnet lite særpreg i noe som helst rettning, og vi vet ikke om katten er gravid fordi vi vet ikke hvordan en gravid katt ser ut. Men god og rund har den blitt, ihvertfall midt på magen. Jeg skal vel ikke skryte på meg overgjennomsnitlig kunnskap om dyr, men som en ærlig gutt fra byen må det vel være naturlig å kunne stole på en middelaldrende bonde som gir bort en katt. Det er jo han som er den profesjonelle parten i saken. Ta for eksempel en veskebutikk. Du skal ha en skinnveske som gave til kona ,(som hun har ønsket seg), selgeren gir deg en veske i ull!! Du har fått en veske, men kona er verken fornøyd eller imponert. Det er vel litt sånn jeg føler det nå. LURT av en bondetamp! Så derfor by og land, hand i hand - No way!