tirsdag 4. august 2009

Full city med mye dritt i

Fikk telefon fra forsvaret idag. Har blitt beordret til Langesund for å vaske fugl og lense olje. Kom litt brått på, men slik er livet. Er i hvertfall med på noe samfunnsnyttig og det er jo en fin ting. Det er mulig for frivilige å melde seg. Husk dette er en viktig sak for naturen og Norge. Bare å ringe en naturvern organisasjon. JA DET ER EN OPPFORDRING

søndag 2. august 2009

Liverpool - lyn

Liverpool er på nytt ventet til Norge. Dette for andre året på rad. Har fått tak i biletter og gleder meg som en unge. Dette blir helt rått. Kan man ønske seg mer ? Ja det kan man faktisk som feks se Manu rykke ned, Chelsea brenne opp eller arsenal forsvinne opp i de flotte kanonene sine og fyre av. Men uanasett er det 3 uker igjen til premier leauge start. Det er som julekvelden for meg og som sagt Liverpool kommer til onsdag og alt er bra. Livet er herlig

tirsdag 28. juli 2009

Madonna -queen of pop-

Endelig tok Madonna turen til Norge. Hadde vært utrolig stas og stått på Valle Hovin i kveld. Mye bra låter og bra dans. Må bare innse at jeg ikke fikk billett
denne gangen. Dette er en artist som har fulgt meg siden jeg var 10 år. Har sinnsykt respekt for hva denne artisten har fått til. Hun er noe av det mest komplette man kan finne i artist verdenen. Hun er sanger, danser, koreograf, låtskriver, tekstforfatter, produsent, moteikon, trendsetter og ikke nok med det, en bein hard forretningskvinne. Jeg tar av meg hatten. Neste gang jeg hører noen som sammenligner henne med Britney Spears eller annet rask skal de få buksevann. Sammenligningen er vel omtrent like nyansert som og sammenligne herre og dame fotball.

torsdag 23. juli 2009

The grand salute


Denne selsomme opplevelsen hadde jeg for en del år siden.
Jeg var på Brunstad og satt og spiste, da merket jeg at "the turtel wanted to say hello". Dette var en god stund før stedet var utbygd, så doene var utenfor. De var i kjelleren av et brakke lignende bygg. Jeg tar trappen ned og lytter om det er noen tilstede.
Denne prosedyren ligger veldig naturlig for meg. Dette var jo tross alt et sted med mange doer ved siden av hverandre og jeg hater og gjøre mitt fornødne med masse tilskuere. Jeg får liksom ikke systemet til å fungere under press. Til min store lettelse var stedet tomt. Jeg går fra bås til bås for å virkelig finne ut hvilken som er renest og for å være 100% sikker på at det ikke sitter en liten luring med kvessede ører. Jeg setter meg .

I det befrielsen fra naturens jernklo var et faktum og tankene igjen endrer fokus til noe mer dagligdags hører jeg trinn i trappen. Et menneske trer inn i mitt lille kammer av odør og stillhet. Et naturlig trekk fra min side blir da å være enda mer stille, dette er jo utfall grunnet min angst for offentlige toaletter og mitt forsiktige vesen. Denne typen tar som sagt noen skritt ned i trappen stopper og lytter. dette er jo helt etter boka og etter mitt syn en ypperste form for instinkt. Men han gjør en fatal feil, han sjekker ikke båsene for naturlige farer, i og med jeg sitter stille som en mus er skaden uopprettelig. Han går rett til første og beste avlukke. Jeg innser kjapt at han ikke vet at jeg er der, han drar av noen tirader luft og masse som jeg hverken før eller siden har vært vitne eller hørt maken til. Og jeg har hørt mye... men jeg sier ikke fra hvem av hensyn til familiens indre anliggende.


Denne typen som nå sitter mindre enn et tidels steinkast fra meg avleverer nå sitt livs bidrag til alle hverdens mysterier(denne i kategorien "er det virkelig mulig" eller "er det mulig at et lite menneske kan produsere så mye"). I løpet av et nano sekund går jeg i sjokk. Uten mulighet for å legge benene høyt eller annen respektabel sjokk terapi var det bare en ting jeg kunne gjøre. Jeg lo og lo, antagelig vis det høyeste og råeste noen sinne. Så ble alt dødsens stille igjen, for så at denne ubudne gjesten i mitt fremmede hus begynte å le alt han kunne. Der satt vi og lo både sammen og hver for oss, et unisont latterkammer hadde det blitt.

Hverdagen innhentet oss omsider og ingen ord var sagt, det gikk sakte opp for oss begge at hvordan skulle vi komme oss ut med æren i behold. Jeg ville for eksempel ikke knytte noe ansikt til basunens far, vi kunne aldrig sett på hverandre uten å minnes denne pinlige insidens. Han på sin side ville sikkert ikke vite hvem som hadde vært vitne til hans "ono spetacular" the grand salute". Så på uforklarlig telepatisk vis visste jeg at det var jeg som måtte gå ut først.
Jeg reiste meg, spenningen var til å ta og føle på,
låste opp døren, vasket hendene og forsvant ut døren.
Jeg hadde klart det, jeg var i sikkerhet!
Jeg vet til dags dato ikke hvem denne personen er,
og finner det veldig greit at det forblir slik...

mandag 20. juli 2009

Gravøl til folket

Da er mitt værste mareritt satt ut i live, Michael Owen har scoret, ikke bare ett mål for Man.. U, men 2. Det er 100% uttelling. Why Why. Det kan egentlig ikke bli særlig verre. Eneste måtte være å bytte ut ja vi elsker med vinsjan på kaian (eller hva den heter).

lørdag 4. juli 2009

Donkeyboy-Ambitions- Check it out

Årets sommer hit er herved kåret. Ikke det at jeg er fra Drammen og er subjektiv, men dette er ei super kul låt. Ambitions er fengende, med en herlig melodi og har døds dyktige musikere. Dama som synger har en stemme som går rett inn. Heia DRAMMEN og Donkeyboy. ROCK ON

fredag 3. juli 2009

OWEN TIL manu, BUT WALK ON, WALK ON

Hva er det som skjer, Michael Owen til Manu. Det er sannlig ikke lett å være Liverpool fan om dagen. Å høre at Michael går til Manchester er vel like overaskende som å finne ut at nissen virkelig fins. Ca like provoserende som om bin laden hadde danset cha cha cha på ground zero, og like drepende som om DDE skulle underholdt en hel kveld klunkende på gamle hits ( eller det er kanskje værre). Livet jeg prøver å leve gir meg i utgangspunktet ikke mulighet til å hate, men nå er jeg utrolig close. Dette er rett og slett pyton . Trolig det værste som kunne skje. Benitez har fått en stygg ripe i lakken og det er ikke bare meg.I JUST CANT BELIVE IT, BUT WALK ON

tirsdag 30. juni 2009

Kristiansand tur

Etter påtrykk fra diverse familie medlemmer, har jeg valgt å publisere en liten historie om en tur til Kristiansand. Det var en helt vanlig norsk sommerdag, min svigerinne og svoger + min kone og meg skulle dra på en helgetur til kristiansand. Vi satte oss i bilen og kjørte nedover. Hotellet var bestilt og alt virket perfekt. Vi var på dyreparken nesten hele dagen. Jeg har foresten glemt å nevne at jeg hadde med min eldste datter, hun var da en baby på 8 mnd. Dette hadde vi også glemt å nevne til hotellet der vi skulle bo. Vi følte vel at det ikke var så nøye i og med hun skulle sove i vogna si. Etter en hel dag i parken gledet vi oss veldig til å komme på hotellet å slappe av. Hotellet var av typen lite og koselig og med en vakker hage, full av blomster og trær. Alt virket just perfect. I døren stod hotell eieren og tok oss imot, han virket hyggelig, helt til han så vår lille tulle på 8mnd. "Har dere bebi" sa han på en litt sur og irritert (irriterende) sørlands dialekt- Ansiktet hans forandret seg antagelig vis på samme måte som havnevesenet i Bergen, da de innså at her kommer ikke bare skipet med sårt tiltrengt sprit og morro, men de har også med seg noe mer, nemlig svarte dauen. Det var ihvertfall slik vi følte det. Han fulgte opp med å peppe opp den litt bissare stemmningen med å komme med en generøs utalelse og et unikt tilbud. Dette hotellet var i utgangspunktet ikke tillatt for spedbarn, men vi kunne til nød få bo der hvis vi kunne love på tro og ære at barnet ikke skulle gråte. Alle som vet hvordan det er å ha barn, vet at det er like enkelt som det er å love at det ikke kommer snø til vinteren. Med andre ord vi følte oss ikke spesielt velkomne. Begynner å bli trøttere en trøttest så resten av historien får komme senere. Vil bare si at det som hittil hadde skjedd bare er forretten på hva som kom senere........

torsdag 25. juni 2009

Michael Jackson is dead Michael Jackson er død

Michael jackson er død. Man kan si hva man vil. Men han var til tider et musikk geni. Trist for en som liker musikk. Jackson 5, Thriller, Billy jean, bad og alle de fete videoene. R.I.P

tirsdag 10. mars 2009

Liverpool- Real Madrid

Har akkurat sett matchen Liverpool -Real Madrid. Er mildt sagt i det blide hjørnet. 5-0 seier sammenlagt mot et middels brukbart lag må vel kunne betraktes som greit. I og med jeg er litt ovenpå og i fotball modus kan jeg fortelle om en liten søt kommentar fra min yngste datter som faktisk har blitt til mulig ny juletradisjon. Det begynte så enkelt som at vi diskuterte om ungene skulle gå julebukk, vi hadde også den samme kvelden kjøpt noen fuglenek. Tror at kombinasjonen julebukk/fuglenek ble litt for mye for en 4 åring. Så det hun sa var at hun også ville gå julenek. Vi forklarte da at det går ikke an å gå julenek, det heter julebukk. Saken lå en stund død inntil jeg fortalte min gode venn og svoger (A-N) om hendelsen. Han korrigerte meg og fortalte at det er faktisk er mulig å gå julenek. Det eneste man trenger er å finne et naut som tusler rundt i julemørket med ei Manu drakt godt tredd nedover hue. Kombinasjonen er så effektiv og åpenlys at man tvert vet at man står ovenfor et julenek. Oppfordrer vel egentlig ikke noen mennesker til å gjøre dette (har noe med å ikke unne din verste fiende osv.). Dette vil også føre til mye snakk i nabolaget. Men selvfølgelig er det noen som drister seg til det i ly av vinterens mørke. Gleder meg til lørdag YNWA

Dagen da jeg sluttet å tute i trafikken (nesten)

Det startet som en deilig sommer dag med litt lav sol. Jeg hadde vært på jobb i Oslo. Trafikken gikk som vanlig super tregt gjennom Bærum, noe som i seg selv ikke er noen god kombinasjon, når det er fint vær og man vil fort hjem. Hele situasjonen oppstod egentelig da jeg kom til motorveibroen. Jeg begynte vel å innse at jeg faktisk rakk hjem før helgen var over. Men idet håpet gikk over til tro, tok jeg igjen en bil som etter alle målestokker ikke hadde det samme målet som meg. En typisk "jeg er på søndagstur i fredagsrushet type", eller "det er min rett som sjåfør å ligge i 50 km/t (eller under) i 90 sonen" type sjåfør. Ja,det er riktig at det er din rett, men det kan skape visse reaksjoner hos andre. Det skjedde meg foresten, det kom en slags reaksjon. Det fine med denne kjære medtraffikanten var at han var så elskverdig og skulle ta av Drammen syd akkurat slik jeg også skulle, og ikke nok med det hele veien oppover Bj. bjørnsonsgate, opp til grønland. Der ble vi heldigvis heftet av toget som gikk at og fram over veien i nesten 15 minutter. Det var jo flott koordinert av nsb, vi skifter hele godstoget tvers over Drammens mest trafikerte vei, det er jo bare hele "Drammen" som skal hjem fra jobb. Livet er en lek, sa noen. Bommen gikk omsider opp og jeg kunne fortsette min tur bak vår kjære venn. Alt dette var jo til å leve med, jeg var jo snart hjemme. Vi passerer hele grønland,(tror faktisk det hadde gått kjappere på ski over det virkelige Grønland enn dette).I det fjerne skimter jeg det som er min avkjøring, den siste gata før det er hjem kjære hjem og adios my new friend. Men midt i all gledesrop og sang, ser jeg til min store forskrekkelse, vår alles venn skulle også inn den samme veien (just my luck). Jeg telte vel til 10 to tre ganger, til tross for stor indre uro kjørte jeg nærmest uanfektet videre. Bare over bakketoppen nå så er jeg hjemme, you´re right. Det som skjer over bakketoppen er at solen som var lav da jeg dro fra Oslo er om mulig enda lavere nå (selvfølgelig, det var jo snart natt), noe som får sjåføren foran til å ta en bråstopp i den grad det var mulig i det tempoet han hadde i utgangspunktet. Vi var nå kommet til det punktet i situasjonen at det ikke fantes et fnugg av tålmodighet igjen hos meg. Jeg legger meg på hornet litt sånn skikkelig, men idet hånden glir ned fra rattet ser jeg at det ikke var solen han hadde stoppet for. Det var et gravfølge som hadde tatt en tur ut i solen. Ikke nok med det, men en som går i følget mister også en smule besinnelse og slår i panseret på bilen foran meg , og roper "vis litt respekt" på et slags negativt vis. Tror aldrig jeg har følt meg så DUST i hele mitt liv, eller forresten en gang. men det kommer senere. Har i hvertfall sluttet å tute. (nesten)

søndag 8. mars 2009

lørdag 7. mars 2009

True or false

Leste for en god stund siden i Vg eller Dagbladet at en del sau hadde avlivet en innpåsliten gaupe. Man kan jo skjønne hendelsesforløpet, og utviklingen i saken. Noen truer og man slår tilbake. Dette er jo logisk, men er det praktisk mulig? Spørsmålet mitt må bli, hvordan klarte et knippe sau å ta livet av en sterk, rask og ordentelig sint gaupe. Det må jo være snakk om en spesielt agressiv rase. For når jeg tenker på sau ser jeg liksom ikke for meg verdens mest avanserte våpen, men snarere 4 stk hover av varierende størelse og kvalitet, som må være like effektive i krig som et par fjær fra naboens pyntepute. Men tilbake til hov-teorien. Eneste mulighet for drap er en slags massiv intens form for prikkedøden. Kommer liksom ikke til bunns i denne saken, men det gjør den ikke mindre reel. Historien er sann, håper dere kan hjelpe meg med teorier eller en total oppklaring.

Forrvirret eller usikker ?, vet ikke

Jeg har lenge visst at bondestanden i Norge har hatt en spesiell holdning ovenfor byfolk, men nå er grensen nådd. For litt over et år siden gikk vi til annskafelse av en katt, Fremgangsmåten var vel forholdsvis standar. Vi klikket oss inn på finn.no og søkte etter "kattunger". Et av de første treffene vi fikk var "liten guttepus gis bort". I og med eierne av katten bodde på en gård 20 minutter unna, slo vi til. Nå et drøyt år senere har vi blitt veldig glad i vår kjære "hannkatt". Det har på sett og vis vært litt godt å ha en gutt i huset. Men lykken kunne jo ikke vare evig. Vår kjære guttepus,( som den snille bonden så flott beskrev vår stolte katt) ,har antagligvis gått hen og blitt gravid, rett og slett havnet i uløkka. Det har jo vært perioder som vi har vært litt usikre på katten da det tidlig ble klart at naturen ikke hadde vært særlig gavmild. Forvirrelsen har jo slått ut i full blomst her hos oss. Senarioet er: Kjønnet er udefinerbar grunnet lite særpreg i noe som helst rettning, og vi vet ikke om katten er gravid fordi vi vet ikke hvordan en gravid katt ser ut. Men god og rund har den blitt, ihvertfall midt på magen. Jeg skal vel ikke skryte på meg overgjennomsnitlig kunnskap om dyr, men som en ærlig gutt fra byen må det vel være naturlig å kunne stole på en middelaldrende bonde som gir bort en katt. Det er jo han som er den profesjonelle parten i saken. Ta for eksempel en veskebutikk. Du skal ha en skinnveske som gave til kona ,(som hun har ønsket seg), selgeren gir deg en veske i ull!! Du har fått en veske, men kona er verken fornøyd eller imponert. Det er vel litt sånn jeg føler det nå. LURT av en bondetamp! Så derfor by og land, hand i hand - No way!