Forrvirret eller usikker ?, vet ikke

Jeg har lenge visst at bondestanden i Norge har hatt en spesiell holdning ovenfor byfolk, men nå er grensen nådd. For litt over et år siden gikk vi til annskafelse av en katt, Fremgangsmåten var vel forholdsvis standar. Vi klikket oss inn på finn.no og søkte etter "kattunger". Et av de første treffene vi fikk var "liten guttepus gis bort". I og med eierne av katten bodde på en gård 20 minutter unna, slo vi til. Nå et drøyt år senere har vi blitt veldig glad i vår kjære "hannkatt". Det har på sett og vis vært litt godt å ha en gutt i huset. Men lykken kunne jo ikke vare evig. Vår kjære guttepus,( som den snille bonden så flott beskrev vår stolte katt) ,har antagligvis gått hen og blitt gravid, rett og slett havnet i uløkka. Det har jo vært perioder som vi har vært litt usikre på katten da det tidlig ble klart at naturen ikke hadde vært særlig gavmild. Forvirrelsen har jo slått ut i full blomst her hos oss. Senarioet er: Kjønnet er udefinerbar grunnet lite særpreg i noe som helst rettning, og vi vet ikke om katten er gravid fordi vi vet ikke hvordan en gravid katt ser ut. Men god og rund har den blitt, ihvertfall midt på magen. Jeg skal vel ikke skryte på meg overgjennomsnitlig kunnskap om dyr, men som en ærlig gutt fra byen må det vel være naturlig å kunne stole på en middelaldrende bonde som gir bort en katt. Det er jo han som er den profesjonelle parten i saken. Ta for eksempel en veskebutikk. Du skal ha en skinnveske som gave til kona ,(som hun har ønsket seg), selgeren gir deg en veske i ull!! Du har fått en veske, men kona er verken fornøyd eller imponert. Det er vel litt sånn jeg føler det nå. LURT av en bondetamp! Så derfor by og land, hand i hand - No way!